Det siste jeg har klart å finne ut av om Siri Petter idag 12.01.2014
Peter Pedersen
| ||||||
| Siri Petters far, han Peder Andersen var bror til Otto Andersen, mere kjent som Otte i gammen på Mallogan, Otte var far til halvsøsken til Siri Petter, man ser altså at verden er ikke så veldig forandret idag, dem kosa seg å rota litt i gamle dager også altså. | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
Denne tegna mannen,en tegning av Julius Forsaa, er av en same man kalte for " Siri Petter". Min onkel Norman Andorsen (bror av min mor) fortalte mange gode historier om denne karen til meg da jeg var liten gutt, jeg trodde rett å slett onkel Norman fortalte meg eventyr bare- Men i dag i Lokalavisa Nordsalten kom jeg over en artikkel om denne person faktisk har levd og dreiv med jakt og fiske i Straumfjordområdet, at han var en stor bjørnejeger, akkurat som min onkel fortalte i det jeg trodde bare var eventyr
I avisa "Nord salten" oppdaget jeg i dag at SIri Petter virkelig har levd. Fant dette bildet i avisa og æ måtte bare stjele det.
Skal til sommern spørre avisa om jeg får bruke det for alltid i min hjemmeside.
Dette var virkelig moro jeg fant, for alt om Siri Petter har jeg trodd fram til i dag var bare eventyr.
Familien. Siri-Petter og kona Marja sammen med barna Petrine (foran til høyre), Nils (bak til venstre) og Signe, mann t høyre er Jonas Olsen fra Storvasseidet
HELT UTROLIG, HER KOMMER EN HISTORIE OM SIRI PETTER, SLIK MIN ONKEL NORMAN HAR FORTALT MEG FØR,OG SOM JEG TRODDE KUN VAR ETT EVENTYR
I Nord-Salten var det i eldre tid mye bjørn. Den var ofte til skade for bønder og reineiere og kunne stundvis herje stygt blant buskap og rein.
Både samer og bumenn dreiv bjørnejakt. Bumennenes bjørnejakt var nok mer tilfeldig og helst utført hvis de følte sin egen buskap direkte truet av bamsen. Samenes bjørenejakt var jevnt over mer aktiv og omfattende. De fikk seg tidlig skytevåpen – så tidlig som i 1609 viser opptegnelser at mange av sjøsamene hadde børser enda flere hadde bue og bjørnespyd. Seinere på 1600-tallet skrives det om sjøsamene at de pleier å ”fanga Biørnar”, i 1790 skriver en embetsmann at skogsamene er meget gode skyttere og at de dreper de fleste bjørnene - og i 1865 heter det i en rapport fra en lokal lensmann at jakt for det meste drives av samene og at de av og til skyter bjørn.
Jakt var altså en viktig næringsvei for mange samer og jakt på bjørn var den gjeveste jaktforma. Bjørnejakt ga både status og penger. Selv om samene jevnt over dreiv mer bjørnejakt enn bumennene, ser det likevel ut til at denne jakta utvikla seg til å bli ei jakt for de få, i hvert fall så seint som på 1800-tallet. Enkelte samer ble spesialister på bjørnejakt og oppsøkte bjørnetrakter både på eget initiativ og etter å ha blitt budsendt av andre samer eller bumenn. Den aller mest kjente bjørnejegeren i Nord-Salten på 1800-tallet var nok uten tvil Jon Pedersen Rijas (Jo i Makkvatnet). Men da dette århundret nærmet seg slutten, var det den langt yngre Petter Pedersen Loupar (Siri-Petter) som overtok rollen som områdets fremste bjørnejeger.
Selv om bjørnebestanden var raskt synkende i hans tid, så tok Siri-Petter (1859-1940) livet av 28 eller 29 bjørner. Flere ganger måtte han bruke bjørnespyd for å få has på bamsen. Bjørnejaktene brakte flere ganger Siri-Petter opp i farlige situasjoner. En gang holdt han på å miste livet. Han hadde skutt mot en bjørn, men truffet dårlig. Bamsen gikk rasende til angrep, og Petter måtte klyve opp i et tre for å slippe unna. Her forsøkte han å lade på nytt, og det tok tid selv for en øvet skytter. Imens grov bamsen rundt treet for å velte det og få tak i jegeren. Petter vant imidlertid kappløpet og bjørnen måtte bøte med livet…
Siri-Petter var født i Storvassbotn i daværende Hamarøy (nå Steigen), men bodde som voksen først på Storvasseid, deretter i Storvassbotn før han og familien flytta til Forsan. Her bodde de i en stor husgamme. Petter livnærte seg og sine med jakt og var den siste i Hamarøy som over tid hadde jakt som hovednæring. Husgammen i Forsan skal også ha vært den siste av sitt slag i Hamarøy. Petter var gift med Marja Nilsdatter Nikka, og de hadde 4 barn, hvorav tre levde opp; Nils, Signe og Petrine.
Da det gikk mot slutten med den staute jegeren Siri-Petter, ba han presten om sakramentet. Sogneprest Storaker kom da med sjøfly fra Presteid til Forsan for å betjene Petter og hans søster Sigrid fra Leirelv! En knapp måned seinere døde den gamle jeger.
Husgammen til Siri-Petter og Marja i Forsan. De to gamle til høyre, tredjeperson (t.v) er Tonny Eliassen
Otto Paulus Andersen som er mest kjent som han Otte som bodde noe i en gamme ved Mallågan, muligens en tegning fra Julius Forsaa, dette her
To hyggelige personer som jeg viste hvem var i Forsan, Amund og Signe. Dem bruka passe på hunden "Turi" til min bestemor Dora når bestemor på sine gamle dager overvintra hjemme hos oss i Trondheim.
Jeg var minst en gang ( mulig to ) med mitt søskenbarn Dagfinn Edvardsen å henta tilbake hunden i Forsan. Mener å huske vi fikk kaffe og brødskiver med multebær hos dem, enda jeg egentlig ikke hadde begynt å drekke kaffe da, men mulig det var der jeg fikk smaken på kaffe PS. Jeg begynte ikke med kaffedrikking for alvor før i 1974, jeg hadde begynt ved NSB i oslo husk jeg
Nyeste kommentarer
Min slekt.Veldig bra oppsummert. Fått klarhet i mye. Kirkegården i Karlsøy er i nærheten av der jeg er født og oppvokst(på Finnøy). Der er flere fra Strømfjordslekta begravet.
Nei desverre, bildet kopierte æ ifra ei Facebook side ei historisk side, enten var det i "Tysfjord før" eller i "Hamarøy historielag"
Hei
Min tipptippoldefar het Anders Anderson og bodde i 1850 på Storvasseidet. Kan du si noe om når bildet er tatt?
Mvh Ove Jan Strand
Erling Steen, dine tippoldeforeldre Johan Karlsen og hustru Elen var også mine tippoldeforeldre. Min bestefar Cedon var sønn av Peder Magnus og hustru Marie født Vinter fra Hamarøy.